På "Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark" er det registrert at så tidlig som 29. mars 1930 var det en B. Moen som henvendte seg skriftlig til Herøya Arbeiderforening og foreslo å danne et idrettsutvalg i fagforeningen for arbeidere på Herøya. Dette for at ikke bare funksjonærer skulle få drive med idrett, men at også vanlige arbeidere skulle få en mulighet.
Opptakten fikk vi faktisk allerede i 1931. Under lockouten den gang var det lite å ta seg til, man fant da på å spille fotball. Et lag ble stablet på beina og stilte opp til kamp mot et sammensatt lag fra Porsgrunn Porselen/Metallverket, som kunne mønstre flere gode Pors'ere. Men vi var ikke snauere vi heller, - norgesmester Peder Henriksen fra Odd spilte back på ES-laget. Trolig var dette den første bedriftsfotballkampen som ble spilt på disse kanter, og kanskje i hele landet.
Herøya Arbeiderforening (HAF) forkastet forslaget om å starte bedriftsidrett på årsmøte i 1936, men et utvalg ble nedsatt til å utrede muligheten for bedriftsidrett på fabrikken.
På årsmøte i 1937 ble det godkjent og et utvalg på 5 personer ble valgt til å ta seg av bedriftsidretten. Utvalgets formann var Thoralf Lia.
De først kollektivt innmeldte var gjennom klubbene Porsgrunn A.I.L. og Klosterskogens sportsklubb med 50 medlemmer i hver klubb. Utvalget fikk i oppdrag å bestemme hvem som fikk være med å drive idrett i de to klubbene, og var de ikke aktive nok ble de tatt ut, og nye fikk sjansen til å komme inn
01.01.39 meldte HAF seg ut av det kollektive medlemskapet, men støttet likevel opp om AIL sentralt. Det første draktsettet fotballaget på ES fikk, var i 1939, av direktør Gjestland.
